• 10.08.2015 kl. 21:18

Maren vs Maarn fra myrra

"Det blir p akkurat samme mte som om jeg skulle ha snakket stlending! Det blir ikke bra det heller.."

Er det en ting jeg nok er ndt til bli vant til, s er det bli kalt "Maarn" i stedet for "Maren". Jeg synes det er litt rart egentlig og jeg har alltid syntes det. For er du ikke enig med meg i at "Maren" rett frem hres mer byvennlig ut? "Maarn" derimot hres ut som om det kommer fra bygda. Men jeg heter jo egentlig Maren og ikke Maarn. Men alts, uansett om jeg presenterer meg som Maren, s blir jeg aldri kalt det av stlendinger. Og de stlendingene som kaller meg for det, har vd i evigheter. Det er visstnok veldig morsomt kopiere dialekten ogs.Jeg tar det med et smil jeg. Hva skal jeg ellers gjre? Grte? Jeg hper da virkelig ikke det!



Det jeg i alle fall vil frem til er at jeg hang med en veldig trivelig gjeng i dag. Gurimeg som jeg elsker dette! Jeg hper det holder seg slik. For uansett om dette er en konkurranse om jobbmarkedet, s er det viktig knytte kontakter, ikke bare i studenttiden, men ogs etterp. Det er n karrieren har startet. Det er n vi begynner tenke videre. Knytte kontakter overalt. Selv om vi jo allerede har gjort det fr i livet, bare vi n er litt mer klar over viktigheten. Jeg er i alle fall det. Dette er vennskap som kan utvikle seg til bli et kollegium. Og det er faktisk p grunn av journalistdrmmen atjeg blogger ogs. Men det l kanskje litt i kortene? Blogg er en super metode for stikke seg litt frem, og knytte kontakter ogs her. Selv om jeg bare er en liten blogger, s fler jeg at jeg har ftt veldig mye ut av dette. Og ja, jeg kommer til blogge i over mange r.

Ilden er tent!



  • 09.08.2015 kl. 23:27

Den rosa rnern

En ny dag var da p sin slutt og jeg har tilbragt snart to netter her i Oslo. Om tiden kommer til g like fort som dette, kommer jeg til vre ferdig p null komma niks.

Tenk at det i tillegg snart er juleferie om bare fire mneder. Det gr s sykt fort at jeg nesten blir litt redd. Men hva skal man si? De andre leierne er s koselige, og ingen av oss tar oss selv noe selvhytidelig. Er det noe jeg virkelig er litt smlig skeptisk p, s er det folk som ikke klarer slippe seg ls. Som ikke klarer dumme seg litt ut, men som skal vre s prektige som mulig. Det gjr meg nervs. Og nr det er p dette viset, da vet man at man har gjort rett i valg av bopel! Til uken s har jeg mange planer, og kommer til mte mange koselige folk. Planene er fullbooket! Det er akkurat slik jeg liker det. Klarer ikke sitte alene p det samme rommet i over flere dager jeg, nei. Det er jeg ferdig med for lenge siden. Jeg har bare ikke ro i kroppen. S et byliv passer meg egentlig temmelig bra. Jeg pakker med meg kameraet for sikkerhets skyld. Har en stor nok veske/bag n, og det kjennes ogs temmelig bra. Snakker om variere skriveriet mellom flelser, fullbooket plan og materielle gleder da gitt.

Jeg tenkte forresten vise dere noen bilder av Hot August Night som jeg var p kvelden fr reisedagen. Var med Silje og Kim, som du nok har kommet over om du har lest bloggen min i over et par mneder. Snakker om kribling nederst i mageregionen da gitt! Om du skjnner hva jeg mener? Woop woop. Jeg har nok noen skalte "gutteinteresser" som bil og fotball. Jeg kan nok ikke s veldig mye, men jeg kan i alle fall si at jeg er interessert. S fr man ta det derfra.











  • 09.08.2015 kl. 16:46

Et helt nytt kapittel

Hei fra Oslo!
Velkommen s mye til meg.








Jeg m vre rlig med dere. Om man ikke er rlig s forstr jeg egentlig ikke helt hvorfor man skal blogge. Jeg kunne ha studert i Trondheim, for det ville vrt nrmere. Men dette har vrt drmmen siden jeg var tolv r gammel, og holdt p miste alle rundt meg. Jeg var ene og alene, og hadde ingen andre enn meg selv tenke p. Jeg ville bort fra alt og alle. For jeg visste at i Oslo flte jeg meg ikke som meg selv lengre. Jeg var en helt annen person og flte meg temmelig spesiell med min trnderske dialekt. Jeg hadde s lyst til starte p nytt, og denne tanken har vrt i hodet mitt stadig. Inntil for noen r siden. Da fikk jeg plutselig andre tenke p, og jeg begynte virkelig tenke. Tenke over hva jeg ville, for ville jeg virkelig dette? Jeg sto i fare for miste alle. Igjen. Og det er vel ingen hemmelighet at nr jeg frst har blitt glad i noen, s vil jeg gjerne ha dem nre. Hvem vil vel ikke?

N vil vel de som kjenner meg buse ut med: "Jamen du hadde vel venner i den alderen?" og jeg m si at jeg kun har hatt en god venninne oppigjennom. Ei som alltid har vrt der. Som aldri har sviktet. Og denne personen er ogs min bestevenninne den dag i dag. Og jeg vet at jeg alltid vil ha vennskapet uansett avstand og tid. Jeg er s glad for at jeg alltid har hatt denne jenta, og at vi bestandig kommer til vre der for hverandre. Det grenser nesten til forelskelse, haha.

Nei, men uansett. Jeg har flere tenke p n. Andre som faktisk er glad i meg (tenk deg det - lille mobbeofferet Lui har ftt opplevd litt av hvert hun). Og jeg sitter her nesten med litt drlig samvittighet. Mulighetene i Oslo er flere. Journalistikk er et vanskelig yrke og jeg m skille meg ut. Jeg satser p Oslo og begir meg ut p den farefulle ferden som kommer til gi meg vanvittig mye. Ogs skal jeg jo hjem igjen. S fr det vise seg da.. hvem som er ekte og ikke, hvem som faktisk beholder kontakten og kommer p besk uansett. Eller nr vi mtes igjen, at det er ingenting som har endret seg fra sist.

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits