• 22.12.2014 kl. 15:17

Jeg burde kanskje komme tilbake

Long time, no see. Her står Disturbed på for full guffe mens TV'n står på og jeg forsøker å blogge. Jeg burde kanskje være ærlig og si hvordan det faktisk står til på min kant. Men hvordan skal jeg få til det? Når musikken står i stil med tankene mine? Jeg har til og med tatt fri fra all moderatorarbeid. Denne uka har vært som et sant helvete. Jeg skulle ønske det ikke var på denne måten, det skulle jeg virkelig. Men noen ganger må man bare gjøre ting man egentlig ikke vil, for å skåne den andre og selv få et avbrekk. Jeg hemmeligholder kanskje en del nå, men det får bare være på denne måten. Men en ting kan jeg si, til dere som fremdeles er innom denne bloggen: uansett hvordan ting er rundt meg nå, skal jeg forsøke å blogge, Jeg har vært for daff på dette nå. Jeg har til og med latt meg selv forfalle med å ikke bry meg en dritt om trening eller kosthold. Det har vært så ille at jeg ikke har spist og i stedet for vanlig mat, så har jeg proppet i meg fullt av potetgull og sjokolade. Jeg har virkelig latt meg selv forfalle. Og det er ikke noe pent syn. Men nå burde jeg kanskje prøve å løfte meg selv opp fra asken. Stige opp fra asken som en fugl føniks. Men om det blir blogging i form av trening og kosthold nå - det tviler jeg sterkt på, dessverre. Eller kanskje det er akkurat det jeg skal gjøre nå? For å komme tilbake til hvordan jeg var? Utløse en del endorfiner i form av trening og forsøke å få frem et smil?

Men altså, nå mørklegger jeg kanskje alt. Det er jo snart jul, jeg har møtt gode venner og vært i familieselskap og vært i kirken to ganger for å synge inn julen. Det var jo koselig. Jeg har også fått møtt mitt kjære tantebarn, søteste lille Sondre.

  • 15.12.2014 kl. 09:45

Mitt møte med slummen Soweto

Dette er en oppfølger av DETTE innlegget.

Den første, eller andre, uken vi var i Kenya, skulle vi besøke en slum. Dette var noe vi hadde ventet med, for dette kom til å bli et veldig sterkt møte. Og tro meg; det var det også.

Vi ankom Soweto i vår alles kjære buss. Rundt på alle kanter lå det søppel og det rant kloakk på bakken. Snuste man ut i luften og luktet, kunne vi fort kjenne lukten av umenneskelige livsvilkår. Det lukter nesten som død, bare med en sterk eim av møkk. På gaten så vi barn som stirret på oss. De stoppet midt i leken og virket skeptiske. Kanskje ikke så rart, vi hadde jo en helt annen hudfarge. Men riktignok, så var det nesten ingen barn som lekte. I alle fall som ingen av oss merket. De sto bare så og si urørlige på samme flekken.

Vi hadde to ting på planen som vi skulle gjøre i slummen. Vi skulle på dagsenteret en tur og få komme inn i hjemmene til de som bodde der. På grunn av dette dagsenteret så har denne slummen, tross alle odds, håpet i behold. Takket være dette dagsenteret har barna i slummen fått gått på skole og fått gode vennskap og andre voksne de kan stole på. Det kan være veldig tungt for foreldrene/andre foresatte også å ta hånd om barn når hverdagen er så tung, så det er veldig kjekt både for voksne og barn å ha noe de kan gå til. En ekstra gladnyhet var at når vi var der, var det faktisk noen som hadde bestått universitetet. Det bragte en ekstra glede.



Jeg skal ikke gå innpå så mye hva vi gjorde på dagsenteret, men vi fikk se hvordan de hadde det der. Hvordan det så ut - og det så veldig fint ut. Noe som satt en støkk i meg, var at de fikk et gratis måltid - og dette er veldig bra, siden det ikke er sikkert at de får noe mat i det hele tatt om dagene. Så da har de i alle fall fått litt mat. De skulle gjerne ha gitt mer, men som de selv sa, er jo at de har få midler de også, men det de får - gir de til barna. 



Men det som sjokkerte meg mest, var når vi kom og besøkte en familie som bodde i slummen. Det som møtte oss var et lite skur, men som egentlig var veldig fint innredet. Det var både fine stoffstykker som prydet veggene og i sofaen de hadde var det tepper. Hadde det ikke vært for at det var hull overalt og at det tross alt var et skur, hadde det faktisk vært veldig hjemmekoselig. I dette skuret satt vi og snakket med dem om alt vi hadde på hjertet. Før vi kom inn, hadde læreren vår sagt at vi ikke skulle være redde for å spørre om det vi ville spørre om. Så det gjorde vi da, med en liten, respektfull stemme. Jeg husker ikke alt som ble spurt og snakket om, men jeg husker et av mine egne: hvordan de så på oss hvite "mzungus". Stålsett deg for svaret, for dette var så sjokkerende at jeg enda husker det den dag i dag (og jeg bruker egentlig ikke å huske så mange detaljer fra en samtale) - hun så på oss som om vi var sendt i fra Jesus, eller om vi var Gud i egen person. Vi var noe av det mest snille som bodde på planeten, for vi satte visstnok alle sammen før oss selv. Og vi alle vet vel egentlig at dette ikke alltid stemmer. Det finnes mange hvite mennesker som setter seg selv før alt annet, og gjerne tråkker ned på andre for å selv få det godt. Når vi fortalte dette, trodde hun egentlig ikke på oss, hun bare satt der stum. Og det er egentlig veldig overraskende, for hvis vi tenker på hvordan historien til afrikanere har vært, har vi hvite oppført oss i overkant brutalt. Det at vi sender penger til dem og sender hjelp, skulle egentlig bare mangle. Vi har, unnskyld ordbruket, jævlig mye å ta igjen.



(Legg merke til at dette er veldig lenge siden, så jeg ser litt annerledes ut nå, ikke bare litt heller men 22kg annerledes)

Jeg skal uten tvil tilbake til Afrika, om det blir Kenya, Uganda eller Tanzania vet jeg ikke enda. Det kan godt hende det blir et helt annet land også. Men en ting vet jeg, og det er at Afrika har gitt mersmak. Både i form av kultur, menneskene der nede og opplevelser.


#reise #afrika #slum #personlig #utvikling #hiv #aids




  • 14.12.2014 kl. 20:04

Gull og glitter - OOTD



I dag var det søndagsåpne butikker, så da måtte jo såklart jeg og mamma en liten tur ned til Støren! Og jeg må si at vi var veldig effektive, siden vi tross alt bare brukte 1time og et kvarter. Og vi fikk handlet inn både julegaver, mat og ting til oss selv! Gleder meg selv til å bruke speilet med "zoom" til mer effektiv makeup!

Før vi dro fikk jeg henne til å ta bilder av meg på Kamer Skinn (en butikk i hjembygda, som selger masse fint). Jeg må si jeg følte meg litt bitchy som beordret henne rundt som en annen marionette (det var i alle fall slik jeg følte det), men snille og stilfulle morchan tok jobben på strak arm! Og jeg er også så heldig å ha fått henne som fotograf nå i disse juletider. Så da skal vi benytte sollyset så godt vi kan, for det gir jo det beste resultatet - og det viser det nederste bildet veldig godt (har til og med tatt på en effekt på de bildene, men likevel er de så gule...). Så kanskje jeg blir vant til det å bli tatt bilder av jeg også, ute mens folk og biler passerer. Haha... Hva gjør man vel ikke for bloggen? Jeg må forresten utrette en takk til min bror også, som tok de nederste bildene.:)



#outfit #antrekk #gull #glitter #stas #fjær #shopping #ProsjektBlogger

 

 

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits