• 15.12.2014 kl. 09:45

Mitt mte med slummen Soweto

Dette er en oppflger av DETTE innlegget.

Den frste, eller andre, uken vi var i Kenya, skulle vi beske en slum. Dette var noe vi hadde ventet med, for dette kom til bli et veldig sterkt mte. Og tro meg; det var det ogs.

Vi ankom Soweto i vr alles kjre buss. Rundt p alle kanter l det sppel og det rant kloakk p bakken. Snuste man ut i luften og luktet, kunne vi fort kjenne lukten av umenneskelige livsvilkr. Det lukter nesten som dd, bare med en sterk eim av mkk. P gaten s vi barn som stirret p oss. De stoppet midt i leken og virket skeptiske. Kanskje ikke s rart, vi hadde jo en helt annen hudfarge. Men riktignok, s var det nesten ingen barn som lekte. I alle fall som ingen av oss merket. De sto bare s og si urrlige p samme flekken.

Vi hadde to ting p planen som vi skulle gjre i slummen. Vi skulle p dagsenteret en tur og f komme inn i hjemmene til de som bodde der. P grunn av dette dagsenteret s har denne slummen, tross alle odds, hpet i behold. Takket vre dette dagsenteret har barna i slummen ftt gtt p skole og ftt gode vennskap og andre voksne de kan stole p. Det kan vre veldig tungt for foreldrene/andre foresatte ogs ta hnd om barn nr hverdagen er s tung, s det er veldig kjekt bde for voksne og barn ha noe de kan g til. En ekstra gladnyhet var at nr vi var der, var det faktisk noen som hadde besttt universitetet. Det bragte en ekstra glede.



Jeg skal ikke g innp s mye hva vi gjorde p dagsenteret, men vi fikk se hvordan de hadde det der. Hvordan det s ut - og det s veldig fint ut. Noe som satt en stkk i meg, var at de fikk et gratis mltid - og dette er veldig bra, siden det ikke er sikkert at de fr noe mat i det hele tatt om dagene. S da har de i alle fall ftt litt mat. De skulle gjerne ha gitt mer, men som de selv sa, er jo at de har f midler de ogs, men det de fr - gir de til barna.



Men det som sjokkerte meg mest, var nr vi kom og beskte en familie som bodde i slummen. Det som mtte oss var et lite skur, men som egentlig var veldig fint innredet. Det var bde fine stoffstykker som prydet veggene og i sofaen de hadde var det tepper. Hadde det ikke vrt for at det var hull overalt og at det tross alt var et skur, hadde det faktisk vrt veldig hjemmekoselig. I dette skuret satt vi og snakket med dem om alt vi hadde p hjertet. Fr vi kom inn, hadde lreren vr sagt at vi ikke skulle vre redde for sprre om det vi ville sprre om. S det gjorde vi da, med en liten, respektfull stemme. Jeg husker ikke alt som ble spurt og snakket om, men jeg husker et av mine egne: hvordan de s p oss hvite "mzungus". Stlsett deg for svaret, for dette var s sjokkerende at jeg enda husker det den dag i dag (og jeg bruker egentlig ikke huske s mange detaljer fra en samtale) - hun s p oss som om vi var sendt i fra Jesus, eller om vi var Gud i egen person. Vi var noe av det mest snille som bodde p planeten, for vi satte visstnok alle sammen fr oss selv. Og vi alle vet vel egentlig at dette ikke alltid stemmer. Det finnes mange hvite mennesker som setter seg selv fr alt annet, og gjerne trkker ned p andre for selv f det godt. Nr vi fortalte dette, trodde hun egentlig ikke p oss, hun bare satt der stum. Og det er egentlig veldig overraskende, for hvis vi tenker p hvordan historien til afrikanere har vrt, har vi hvite oppfrt oss i overkant brutalt. Det at vi sender penger til dem og sender hjelp, skulle egentlig bare mangle. Vi har, unnskyld ordbruket, jvlig mye ta igjen.



(Legg merke til at dette er veldig lenge siden, s jeg ser litt annerledes ut n, ikke bare litt heller men 22kg annerledes)

Jeg skal uten tvil tilbake til Afrika, om det blir Kenya, Uganda eller Tanzania vet jeg ikke enda. Det kan godt hende det blir et helt annet land ogs. Men en ting vet jeg, og det er at Afrika har gitt mersmak. Bde i form av kultur, menneskene der nede og opplevelser.


#reise #afrika #slum #personlig #utvikling #hiv #aids




Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits